WILLIBALD STORN (f. 1936) har rundet pensjonsalderen, men skaper enda kunst full av politisk satire og symboler. Han har også de siste årene utforsket fotoet som medie med nærmest dokumentariske bilder av omgivelsene. I sin ungdom på 1960-tallet var han en skikkelig rebell å regne i norsk kunstmiljø. VG ønsket t.o.m. å landsforvise Storn etter hans utstilling "Coca-Donald Samfunn, ikkje ta meg". Da Storn protesterte mot kunstnerens rolle som borgerskapets narr en gang på slutten av 60-tallet med et offentlig buksefall på Henie Onstad Kunstsenter, ble innvandreren fra Østerrike bøtelagt av politiet.

Willibald Storn ble født i Micelbach i Østerrike i 1936, og siden 1960 tallet har han med jevne mellomrom markert seg sterkt i det norske kunstlandskapet. Før han startet som hospitant på SHKS, jobbet han som industriarbeider og sjømann. Gjennomgående i kunstens hans er et sterkt samfunnsengasjement og ikke minst et omfattende og rikt kunstnerisk repertoar, enten det handler om grafikeren, perfomancekunstneren, maleren, installasjonskunstneren, eller som pensjonist; fotografen Willibald Storn. På de seneste utstillingene hans har publikum møtt Østerrikeren som både aktør og regissør på fotografier i storformat. I en alder av 67 stilte han seg selv foran kamerat med et bredt repertoar av dameklær, makeup, parykker og kvinnelige brystproteser og blottet transvestittismens lyster og spilte et rollespill med sin egen identitet.