Lukk
Kundeservice Trenger du hjelp kan du se vanlige stilte spørsmål og svar i vår FAQ, ellers finner du detaljert informasjon om kjøp, leveringstider m.m. i vår Hjelp og info-seksjon.
Du kan selvfølgelig kontakte kundeservice på telefon 22 01 24 20 eller epost kundeservice@fineart.no eller ved å benytte skjemaet nedenfor:
av Unni Askeland
Bli Fineart Fordelskunde
før du kjøper og spar 1 800,-
Det tilkommer 5% på prisen
Denne varen kan kjøpes med
betalingsutsettelse eller delbetaling les mer »
Serigrafiene er trykket i Trondheim. Teknikken går ut på at Unni Askeland maler motiver rett på gjennomsiktige filmer. Det males en ny film for hver farge; der de enkelte fargene i bildet separeres ut. Hver film overføres til silkeduk og trykkes på arket.
Trykkene tar utgangspunkt i utstillingen Friezed, Blondie in the forest, som ble vist i New York høsten 2008. I katalogteksten stod det at Unni ikke lenger var synlig i bildene sine, men vi vet hun er der, lurer i skogen, med sitt blonde hår og røde lepper. – Bildene er her fra Kløfta. Jeg brukte så mye tid på å gå med moposen vår, Maja, og begynte plutselig å se meg rundt. Jeg tok mye foto med mobilen, som jeg forstørret opp og abstraherte og forenklet. Etter hvert kom ideen om en frise. Et "uendelig maleri" som ikke slutter, da hvert motiv fortsetter over på neste lerret.
Se kunst basert på lignende emneord:
askeland, farger, liggende, monotypi, natur, pop-art, serigrafi, silketrykk, sol, stor, unni

Unni Askeland ble født i Bergen i 1962, og utdannet ved Kunstskolen i Kabelvåg, Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi under Per Kleiva. I dag har hun et enormt atelier i kjelleren i et stort kjøpesenter på Jessheim hvor hun er bosatt. Hun var i flere år gift med kunstnere Sverre Koren Bjertnæs, og har fire barn med den amerikanske sangeren Eric Andersen.
- Jeg var alltid den flinke på skolen, og husker jeg var ivrig med rollespill, og hadde glassfigurer som jeg lekte teater med, i en settekasse på loftet. 16 år gammel ble jeg overbevist om at det var kunst jeg skulle drive med. Jeg stod fire timer og malte, og oppdaget plutselig at det faktisk hadde gått hele fire timer.
Ja, mener Unni Askeland, som nettopp har avsluttet en av den senere tids mest omtalte utstillinger på Blomqvist Kunsthandel i Oslo. Med samletittelen "Munchadopsjoner" var det ingen tvil om hva som var utgangspunktet. Bildene på utstillingen ble nærmest revet bort, og med unntak av noen ganske få skeptiske røster har kunstkritikerne vært samstemte i sin rosende omtale. Selv fnyser hun av dem som mener hun har tråkket mesteren på tærne: - Munch blir betraktet som litt hellig her til lands, både fordi han er Norges største kunstner og fordi det er bare vel 60 år siden hans død. Jeg mener det må være lov å røre ved disse motivene. Jeg har ikke forsøkt å gjøre dem på nytt, men har i stedet adoptert dem og gjort dem til mine egne. Bildene mine er ikke et kunstteoretisk prosjekt; de er en hyllest
.
De fleste billedkunstnere er naturligvis påvirket av tidligere kunstneres arbeider, og noen har gått svært langt i å spille videre på kjente verk. Det er nok å tenke på alle variantene av berømte malerier som "Mona Lisa" og "Skrik". En slik påvirkning kan ta mange former. Noen velger å innta en leken holdning til tradisjonen og lager bart på Leonardos gåtefulle skjønnhet eller en tegneserievariant av Munchs figur, mens andre går mer teoretisk til verks og bruker kunsthistorien til mer intellektuelle eller estetiske eksperimenter. Og for noen, som Unni Askeland, er det snakk om en dyperegående inspirasjonskilde til et eget uttrykk. Munchs innflytelse på andre kunstnere ble behørig dokumentert på Munch-museets utstilling "Skrikets ekko" i 2001, der bilder av så ulike moderne kunstnere som Andy Warhol, Francis Bacon og Georg Baselitz figurerte sammen med verker av nyere norske kunstnere. Det denne interessante utstillingen viste, var nettopp den kolossale spennvidden i Munchs påvirkningskraft og en erkjennelse av at ingen har monopol på Norges fremste billedkunstner gjennom tidene.
