Lukk
Kundeservice Trenger du hjelp kan du se vanlige stilte spørsmål og svar i vår FAQ, ellers finner du detaljert informasjon om kjøp, leveringstider m.m. i vår Hjelp og info-seksjon.
Du kan selvfølgelig kontakte kundeservice på telefon 22 01 24 20 eller epost kundeservice@fineart.no eller ved å benytte skjemaet nedenfor:
av Unni Askeland
Bli Fineart Fordelskunde
før du kjøper og spar 1 400,-
Det tilkommer 5% på prisen
Denne varen kan kjøpes med
betalingsutsettelse eller delbetaling les mer »
IT'S NOT TRUE I HAD NOTHING ON. I HAD THE RADIO ON
"It's not true I had nothing on. I had the radio on."
- Marilyn Monroe, on reports of her nude photographs for a calendar, as quoted in TIME magazine (1952)
"It's not true I had nothing on, I had the radio on"
Marilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson, døpt som Norma Jeane Baker født 1. juni 1926, død 5. august 1962) var en amerikansk Golden Globe-vinnende skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent, modell og sexsymbol.
Etter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus.
Monroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen Bus Stop (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen Noen har det hett (1959).
De siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt "sannsynlig selvmord", men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet.
Som en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.
Kilde: Wikipedia
Se kunst basert på lignende emneord:
askeland, blondine, blå, cyan, fargerik, fargesterk, grønn, idol, ikon, ikoner, kjendis, kvinne, portrett, rød, serigrafi, sitat, skrift, stor, unni

Unni Askeland ble født i Bergen i 1962, og utdannet ved Kunstskolen i Kabelvåg, Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi under Per Kleiva. I dag har hun et enormt atelier i kjelleren i et stort kjøpesenter på Jessheim hvor hun er bosatt. Hun var i flere år gift med kunstnere Sverre Koren Bjertnæs, og har fire barn med den amerikanske sangeren Eric Andersen.
- Jeg var alltid den flinke på skolen, og husker jeg var ivrig med rollespill, og hadde glassfigurer som jeg lekte teater med, i en settekasse på loftet. 16 år gammel ble jeg overbevist om at det var kunst jeg skulle drive med. Jeg stod fire timer og malte, og oppdaget plutselig at det faktisk hadde gått hele fire timer.
Ja, mener Unni Askeland, som nettopp har avsluttet en av den senere tids mest omtalte utstillinger på Blomqvist Kunsthandel i Oslo. Med samletittelen "Munchadopsjoner" var det ingen tvil om hva som var utgangspunktet. Bildene på utstillingen ble nærmest revet bort, og med unntak av noen ganske få skeptiske røster har kunstkritikerne vært samstemte i sin rosende omtale. Selv fnyser hun av dem som mener hun har tråkket mesteren på tærne: - Munch blir betraktet som litt hellig her til lands, både fordi han er Norges største kunstner og fordi det er bare vel 60 år siden hans død. Jeg mener det må være lov å røre ved disse motivene. Jeg har ikke forsøkt å gjøre dem på nytt, men har i stedet adoptert dem og gjort dem til mine egne. Bildene mine er ikke et kunstteoretisk prosjekt; de er en hyllest
.
De fleste billedkunstnere er naturligvis påvirket av tidligere kunstneres arbeider, og noen har gått svært langt i å spille videre på kjente verk. Det er nok å tenke på alle variantene av berømte malerier som "Mona Lisa" og "Skrik". En slik påvirkning kan ta mange former. Noen velger å innta en leken holdning til tradisjonen og lager bart på Leonardos gåtefulle skjønnhet eller en tegneserievariant av Munchs figur, mens andre går mer teoretisk til verks og bruker kunsthistorien til mer intellektuelle eller estetiske eksperimenter. Og for noen, som Unni Askeland, er det snakk om en dyperegående inspirasjonskilde til et eget uttrykk. Munchs innflytelse på andre kunstnere ble behørig dokumentert på Munch-museets utstilling "Skrikets ekko" i 2001, der bilder av så ulike moderne kunstnere som Andy Warhol, Francis Bacon og Georg Baselitz figurerte sammen med verker av nyere norske kunstnere. Det denne interessante utstillingen viste, var nettopp den kolossale spennvidden i Munchs påvirkningskraft og en erkjennelse av at ingen har monopol på Norges fremste billedkunstner gjennom tidene.
