Lukk
Kundeservice Trenger du hjelp kan du se vanlige stilte spørsmål og svar i vår FAQ, ellers finner du detaljert informasjon om kjøp, leveringstider m.m. i vår Hjelp og info-seksjon.
Du kan selvfølgelig kontakte kundeservice på telefon 22 01 24 20 eller epost kundeservice@fineart.no eller ved å benytte skjemaet nedenfor:
av Unni Askeland
Bli Fineart Fordelskunde
før du kjøper og spar 1 400,-
Det tilkommer 5% på prisen
Denne varen kan kjøpes med
betalingsutsettelse eller delbetaling les mer »
I WANT TO BE ALONE
"I never said, 'I want to be alone.' I only said, 'I want to be let alone.' There is all the difference"
- Greta Garbo
Greta Garbo (født Greta Lovisa Gustafsson 18. september 1905 i Stockholm, død 15. april 1990 i New York), var en svensk filmskuespillerinne. Hun er kjent som en av filmhistoriens mest myteomspunne personer; berømt for sin karisma, klassiske skjønnhet og gåtefullhet.
Greta Garbo var kjent som en svært sky person. I årene som filmskuespillerinne skydde hun publisitet. Hun viste seg aldri på Hollywoods premierer og deltok ikke i filmbyens selskapsliv. Hun gav ingen intervjuer eller autografer, fanbrev ble ikke besvart.
Hun reiste ofte inkognito, helst under falskt navn. Det later til at Hollywoodfilmingen ikke var noe annet enn en jobb for henne. På filmsettet opptrådte hun alltid høyst profesjonelt. Hun fulgte alltid regissørens råd, likefullt lot hun til å spille rollene sine nærmest intuitivt. Bare unntaksvis behøvde man å bruke tid på å øve inn scener før filmingen kunne begynne. Garbos replikker satt som støpt. Hun stilte alltid opp til avtalt tid, og gikk alltid hjem nøyaktig på det klokkeslettet som var avtalt i kontrakten.
Greta Garbos tilbakeholdenhet og noe forretningsmessige væremåte ble bare forsterket etter at hun trakk seg tilbake. Hun omgikkes kun noen få, gode venner samt sin brors familie som flyttet til USA etter krigen.
Alle forsøk på å få den myteomspunne kvinnen til å uttale seg offentlig, gi et intervju eller medvirke til en bok om sitt liv, mislyktes. Hun brukte mye av tiden sin på å reise, eller stenge seg inne i sitt hjem i uker av gangen.
Da hun døde i 1990, var niesen enearving til hennes store formue.
De mange tolkningene av Greta Garbos liv og person er i stor grad bygget på spekulasjoner. Hennes egen versjon har man ikke. Det er blitt hevdet at hun ønsket å begynne filmingen igjen, men at hun fryktet en ny fiasko.
Det er dessuten blitt hevdet at hun aldri giftet seg fordi hun skal ha vært lesbisk. Noen har argumentert med at sistnevnte stemmer dårlig med de nære forholdene man med stor sikkerhet vet at hun hadde til flere menn.
Enkelte hevder at Garbo forble enslig på grunn av hennes ubesvarte kjærlighet til en nær venninne fra dramastudiene, den svenske skuespilleren Mimi Pollak.
Garbos personlige brev kan indikere at hennes kjærlighet for Pollak varte til hennes død. Da Pollak fortalte at hun var gravid, svarte Garbo: "Vi kan ikke hjelpe for vår natur, slik Gud har skapt den. Men jeg har alltid ment at du og jeg hører sammen".
Barry Paris, som skrev en Garbo-biografi, påstår at hun var "teknisk sett bifil, hovedsakelig lesbisk, og i økende grad aseksuell ettersom årene gikk"].
Det finnes indikasjoner på at Garbo slet med å håndtere sin seksuelle orientering, og bare involverte seg med andre kvinner i forhold hun selv kunne kontrollere. Likefullt er og blir dette antagelser, fremsatt uten hovedpersonens egne ord.
Tross sitt amerikanske statsborgerskap, bevarte hun ifølge niesen, sin følelsesmessige tilknytning til Sverige frem til sin død. Etter eget ønske ligger Greta Garbo begravd på Skogskyrkogården i Stockholm.
Kilde: Wikipedia
Se kunst basert på lignende emneord:
askeland, blondine, fargerik, fargesterk, gull, idol, ikon, ikoner, kjendis, kvinne, portrett, rosa, rød, serigrafi, sitat, skrift, stor, unni

Unni Askeland ble født i Bergen i 1962, og utdannet ved Kunstskolen i Kabelvåg, Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi under Per Kleiva. I dag har hun et enormt atelier i kjelleren i et stort kjøpesenter på Jessheim hvor hun er bosatt. Hun var i flere år gift med kunstnere Sverre Koren Bjertnæs, og har fire barn med den amerikanske sangeren Eric Andersen.
- Jeg var alltid den flinke på skolen, og husker jeg var ivrig med rollespill, og hadde glassfigurer som jeg lekte teater med, i en settekasse på loftet. 16 år gammel ble jeg overbevist om at det var kunst jeg skulle drive med. Jeg stod fire timer og malte, og oppdaget plutselig at det faktisk hadde gått hele fire timer.
Ja, mener Unni Askeland, som nettopp har avsluttet en av den senere tids mest omtalte utstillinger på Blomqvist Kunsthandel i Oslo. Med samletittelen "Munchadopsjoner" var det ingen tvil om hva som var utgangspunktet. Bildene på utstillingen ble nærmest revet bort, og med unntak av noen ganske få skeptiske røster har kunstkritikerne vært samstemte i sin rosende omtale. Selv fnyser hun av dem som mener hun har tråkket mesteren på tærne: - Munch blir betraktet som litt hellig her til lands, både fordi han er Norges største kunstner og fordi det er bare vel 60 år siden hans død. Jeg mener det må være lov å røre ved disse motivene. Jeg har ikke forsøkt å gjøre dem på nytt, men har i stedet adoptert dem og gjort dem til mine egne. Bildene mine er ikke et kunstteoretisk prosjekt; de er en hyllest
.
De fleste billedkunstnere er naturligvis påvirket av tidligere kunstneres arbeider, og noen har gått svært langt i å spille videre på kjente verk. Det er nok å tenke på alle variantene av berømte malerier som "Mona Lisa" og "Skrik". En slik påvirkning kan ta mange former. Noen velger å innta en leken holdning til tradisjonen og lager bart på Leonardos gåtefulle skjønnhet eller en tegneserievariant av Munchs figur, mens andre går mer teoretisk til verks og bruker kunsthistorien til mer intellektuelle eller estetiske eksperimenter. Og for noen, som Unni Askeland, er det snakk om en dyperegående inspirasjonskilde til et eget uttrykk. Munchs innflytelse på andre kunstnere ble behørig dokumentert på Munch-museets utstilling "Skrikets ekko" i 2001, der bilder av så ulike moderne kunstnere som Andy Warhol, Francis Bacon og Georg Baselitz figurerte sammen med verker av nyere norske kunstnere. Det denne interessante utstillingen viste, var nettopp den kolossale spennvidden i Munchs påvirkningskraft og en erkjennelse av at ingen har monopol på Norges fremste billedkunstner gjennom tidene.
