Inn i natten. Gjennom døden. -Bakom demrer morgenrøden (Brand) av Jens Johannessen

Motivkommentar: I 1986-88 tok fem tungvektere i norsk kunst for seg Ibsens verker og laget hver sin litografiserie. Parene var: Frans Widerberg & Peer Gynt, Ørnulf Opdahl & Rosmersholm, Håkon Bleken & Hedda Gabler, Knut Rose & Gjengangere og Jens Johannessen & Brand. Johannessen laget 30 original-litografier til versdramaet "Brand i 1986. Bildende ble trykket på verkstedet Clot, Bramsen et Georges i Paris; 15 fargelitografier og 15 vignetter. Tidspresset var stort, men serien regnes som et klimaks blant Johannessens ypperste litografier. Som den eneste på markedet auksjonerer fineArt bort flere av disse vignettene med et begrenset opplag hver på 100. Enkelte bilder er trykket på et spesielt japansk papir.

Johannessen valgte selv Brand da han fikk en forespørsel om å illustrere et stykke av Ibsen for Art Concordre i Paris. Brand "Passet hans lynne", som han selv beskrev det. Illustrasjonene har blitt stående som det mest litterære innen Johannessens grafikk. Fargelitografiene sies å være mer frie tolkninger, vignettene er de egentlige illustrasjonene. I fargelitografiene benytter Johannessen billedelementer man finner i hans øvrige produksjon: Sommerfuglformene og landskapet med den dramatiske, høye himmelen over. Fjellene er et symbol på mektige åndskrefter; et viktig tema i Brand. Fjellet med breen er et gjennomgående motiv, stilisert til en trekantform. Johannessen forlater aldri det dekorative og beveger seg mellom det abstrakte og figurative som ellers i sin produksjon. Tusjlaveringen, en av de fineste kvalitetene i Johannessens litografier, sammen med etsningen, skaper en dekorativ overflate. Det er nærmest som om former forvitrer foran øynene våre.

Vignettene til Johannessen er laget som monokrome bilder. I enten brent umbra, sort, mosegrønt eller mellomblått mot det hvite papiret har han ved hjelp av enkle figurer og minimalistiske miljøer skildret Brand: En rovfugl slår klørne sine i et fjell og i en annen fugl, en kvinne står bak en mann i sort prestekappe, flere mennesker har samlet seg foran en kirke, en ensom mann sees i profil foran et fjell og en mindre figur skimtet så vidt i et slags hav av spøkelsesskikkelser. En figur med en mørk hatt går igjen; presten Brand. Og Agnes, kvinnen som gir seg til Brand og hans store sak. Mange mener at vignettene til Brand med de stupende, svarte fuglene i elegante former og etsningens raffinerte struktur, er noe av det sterkeste i hele Brand-serien. Eller den symbolladete skildringen av Brand selv med en svart kappe lik et fjell.

Det var i 1866 at Henrik Ibsen ga ut "Brand". Boken var aldri ment for scenen. Ibsenbiografen Michael Meyer hevder likevel at Henrik Ibsens "Brand" er den største tragedie i europeisk litteratur siden Shakespeares dager. Og det finnes dem som hevder at "Brand" er et bedre skuespill en "Peer Gynt". Det sies at Henrik Ibsen var rasende på nordmennene da han diktet Brand. Midt under den dansk-tyske krig i 1864 reiste nemlig Ibsen fra Norge til Italia. I flere dikt egget han sine landsmenn til å hjelpe danskene, og hånte dem da de sviktet. I tre dramaer svinger Ibsen på ulike måter pisken over nordmennene. Brand rommer avsnitt med besk satire over den norske embetsstand, makthaverne i landet. Ibsen skapte en viljesterk ung opprører av en prest, Brand; en fanatiker og fundamentalist. Brand har mot og kompromissløs vilje til å ofre alt for det ideal han har viet sitt liv til, og blir en tragisk helt. I undergangens øyeblikk går det opp for ham at han også selv bærer skyld for at han dør isolert, og som taper.

Emner

Jens Johannessen

Jens Johannessen

Se kunstnerprofil

JENS JOHANNESSEN har en særpreget teknikk og et karakteristisk, og han fremstår som en selvstendig og egenartet maler. De siste årene har han trukket seg tilbake, men han regnes som en av våre viktigste nonfigurative malere, reprsentert i de fleste norske hjem med sin grafikk. Astrup Fearnley-museets retrospektive utstilling med hans malerier for ti år siden ble hyllet av kritikerne.

- - Bildene mine er jo etter mitt skjønn ikke nonfigurative, det er figurative elementer hele tiden. Jeg kommer ikke vekk fra at jeg er nødt til å beholde noe, skriver Jens Johannessen i sin grafikk-bok fra Grøndahl/Dreyer.