Lukk
Kundeservice Trenger du hjelp kan du se vanlige stilte spørsmål og svar i vår FAQ, ellers finner du detaljert informasjon om kjøp, leveringstider m.m. i vår Hjelp og info-seksjon.
Du kan selvfølgelig kontakte kundeservice på telefon 22 01 24 20 eller epost kundeservice@fineart.no eller ved å benytte skjemaet nedenfor:
av Frans Widerberg
Bli Fineart Fordelskunde
før du kjøper og spar penger
Det tilkommer 5% på prisen
Denne varen kan kjøpes med
betalingsutsettelse eller delbetaling les mer »
I 1986-88 tok fem tungvektere i norsk kunst for seg Ibsens verker og laget hver sin litografiserie. Parene var: Frans Widerberg & Peer Gynt, Ørnulf Opdahl & Rosmersholm, Håkon Bleken & Hedda Gabler, Knut Rose & Gjengangere og Jens Johannessen & Brand.
Et langt vennskap mellom en norsk forretningsmann og kunstsamler, Øivind Johansen, og en fransk kunstprodusent og direktør for et kunstgalleri i Paris, Edouard Weiss, førte til ideen om å lage en serie med Ibsen litografier.
Fem av Norges mest kjente kunstnere valgte hvert sitt Ibsen drama, og fikk muligheten til å utforme sine ideer ved et førsteklasses litografiverksted i Paris.
Peer Gynt - et resymé
Peer Gynt er sønn av den en gang rike og vel ansette Jon Gynt. Men faren drakk og tapte sine penger, og nå lever Peer og hans mor Åse i fattigslige kår. Peer vil gjenreise det faren forliste, men fortaper seg i skryt og dagdrøm. Han blir innblandet i slagsmål og røver med seg bruden Ingrid på Hægstad på selve bryllupsdagen hennes. Slik blir han lyst fredløs og må rømme fra bygden. Under flukten møter han tre elskovssyke seterjenter, Den grønnkledde, Dovregubbens datter (som han vil gifte seg med), og Bøygen. Solveig, som Peer møtte i bryllupet på Hægstad og ble forelsket i, kommer til hytta hans i skogen for å leve med ham. Men han forlater henne og drar ut på en reise. Han blir borte i mange år, går inn i en rekke forskjellige yrker og roller, blir forretningsmann i lyssky forretninger på Marokkokysten, vandrer gjennom ørkenen, møter Memnonstøtten og Sfinxen, blir beduinhøvding og profet, prøver å forføre beduindatteren Anitra og ender som gjest på galehuset i Kairo, der han blir hyllet som keiser. Når han til slutt som gammel mann er på vei hjem, forliser skipet. Ombord har han blant andre møtt Den fremmede passasjer, som ønsker å disponere liket hans for å finne ut hvor drømmene har sete. Tilbake i hjembygda overværer han en bondebegravelse og en auksjon der han fallbyr alt fra sitt tidligere liv. Han treffer også Knappestøperen, som hevder at Peers sjel må i støpeskjeen dersom han ikke kan gjøre rede for når i livet han har vært ''seg selv'', samt Den magre, som mener at han ikke kan regnes som en ekte synder som kan sendes til helvete. Peer kommer i sin stigende fortvilelse frem til Solveig, som har ventet på ham i hytta helt siden han reiste. Hun forteller ham at han hele tiden har vært seg selv i hennes tro, håp og kjærlighet.
(Kilde: Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995)
Se kunst basert på lignende emneord:
frans, gynt, henrik, ibsen, kolorist, koloristisk, litografi, litteratur, peer, samlerobjekt, widerberg

- Motivene er inne i meg og inne i oss, som jeg leter frem. Det er et møte mellom meg og maleriet. Hvis man skal male et bilde, må man ikke vite hva det skal bli på forhånd. Man må slippe kontrollen og slippe følelsene fri. Jo mer usikker, klønete og mindre kontroll jeg har, jo bedre. Jeg maler fordi det er noe jeg ikke kan.
Gult, rødt og blått. Ryttere til hest, kenaturer og langstrakte figurer svevende i et imaginært landskap uten tid - eller stedsbestemmelse. Stemning, bevegelse og lys. Energisk, ekstatisk, vital, ekspressiv. Det er slik de fleste kjenner Frans Widerberg. En gnistrende kolorist hvis bilder er fylt av styrke. Men mest av alt handler det om lys i Widerbergs bilder: Lysfylte rom fylles av sårbare figurer, flammende bevegelser og farger slik de ofte oppleves i en drøm. Og sentrale temaer vi mennesket aldri slutter å unders over: Livslysten, kjærligheten og følelser.
- Da jeg var 15 ? 16 år, hadde jeg jo ikke råd til modeller, og dro ofte på ridesenteret for å tegne kvinner og menn som red. Jeg trodde det var sånn alle hadde det, at de måtte tegne, men først da jeg kom på Akademiet, skjønte jeg at dette ble kalt et håndverk og senere kunst. For meg er det en kjærlighet til malingen, dette sølet med farger, som driver meg. Jeg blir litt av fargene ... i ett med malingen ... penselen er en forlengelse av meg.
Frans Widerberg ble født 8. april 1934 i Oslo. Moren var Ingrid Christine Blom og faren murmesteren Nicolai Magnus Widerberg.
