Bjarne Melgaard er mest kjent for sine ekspressive malerier, installasjoner, foto og videoverk hvor det kunstneriske utgagnspunktet har vært den norske black metal-musikkulturen og den homofile S/M-scenen. Personlig mytologi og identitetssøkning i en kaotisk verden er blitt Melgaards varemerke. Han jobber gjerne med mange identiteter. Sier han ikke er ute etter å provosere. Bare sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. Som at bilder må henge rett på veggen. Han er kjent for å fremstille de mest intime, forbudte, forhatte menneskelige aktiviteter. Han har fått mye oppmerksomhet, mye skryt, litt bank. Og mange oppdrag, spesielt utenfor Norge. Han nøyer seg ikke med litt homsesex på lerret, selv om også det fortsatt vekker oppsikt. Som en krysning mellom Marki de Sade og Christopher Schau smører han ut menneskesinnets mørke med fete penselstrøk. Dyrker outsideren. Begår attentat mot «den gode smak». Han lager statuer av black metal-rockere, installasjoner fulle av referanser til miljøer de færreste kjenner. Gir ut bok med selvmordsbilder og «kvelningssex» fra internett og lar betrakteren lure på hvor mye Melgaard som ligger i det. Det er mange myter om ham, og lite tvil om at det er en del egenlevd liv på hans lerret. Flere av tekstene hans er skrevet i jeg-form, noe som får oss til å lure på i hvilken grad Melgaards kunst er basert på hans egne opplevelser.

Det er kontrastene som er fremtredende i Melgaards kunst; en kontrast mellom de varme delikate fargene og det kalde uttrykket (Melgaards terminologi), en motsetning mellom det dystre og det vakre. Vi kan for eksempel peke på hvordan kunstneren bruker en ekspresjonistisk bløt blyantstrek i skildringer av seksuell utfoldelse. Eller hvordan han sammenstiller Olivia Newton Johns kjærlighetsklisjeer med tegninger av blødende nakne mannskropper iført bondage-hette. Det er nettopp denne typen sammenstillinger som er med på å gjøre Bjarne Melgaards verk grenseoverskridende.