- -Landskapene og formene er mitt påskudd til å lage bilder, når fargene klinger og blir lyrikk, nærmer jeg meg målet. Som kunstner lever du i en stille storm med bildene dine. Noen ganger skjer det noe intenst inne i mellom alt det andre jeg gjør, jeg greier å bygge opp energien, det smeller, klinger og blir lyrikk. Dette er belønningen for hele arbeidet. Noe du ikke helt kan sette ord på. For hvor lite må du gjøre for at bildet skal virke og bli rikt?
Åke Berg er opprinnelig utdannet bygningsingeniør og jobbet i flere år som produktutvikler av gartnerprodukter. I en alder av 37 år utdannet han seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole ved bl.a. Egil Weiglin og Hans Normann Dahl. Senere har han tatt tilleggsutdannelse som grafiker ved SHKS og Akademiet med Dag Hofseth og Svein Johansen som lærere. Hans Normann Dahl har kalt Åke Berg vårens- og sommerens maler; en maler for de lyse sinn, aldri provoserende i sine motiver, sjelden kontroversiell i sine temavalg. Slik har han også vunnet sitt publikum.
Åke Berg befester stadig sin posisjon som en solid maler og grafiker med stor publikumsappell. De siste årene har han vist en slående evne til videre utvikling, og det er derfor alltid en glede å se nye arbeider fra hans hånd. Berg er en kunstner som henter inspirasjon fra mange steder, men i arbeidene sine vender han gjerne tilbake til sitt hjemlige Vestfold, og særlig kjent er han blitt for sine skildringer av kystlandskapet i dette fylket. Vi spør ham om grunnlaget for denne motivkretsen.
Hva er grunnlaget for denne motivkretsen
Jeg mener det er viktig å arbeide med ting som føles naturlig for en, og for meg er Vestfold-naturen noe nært. Jeg føler stor glede ved å se og oppleve naturen her, og så å dikte videre på den i bildene mine. Landskapet langs kysten rundt Tjølling og Larvik har ofte gitt direkte inspirasjon til bilder, som f.eks. «Huset og veien». Dette motivet oppdaget jeg under en sykkeltur langs en rute jeg ofte benytter, da et ellers velkjent landskap plutselig sto for meg som et nytt bilde. Når jeg gjør slike oppdagelser, prøver jeg å formulere det indre bildet i en liten skisse så fort som mulig, og noen ganger drar jeg kanskje også tilbake til stedet for å se motivet en gang til. Men under arbeidet med bildet kan det forandre seg betraktelig. Da tar selve bildet over, og da er det dets egne lover som gjelder. Det er slett ikke viktig at det endelige resultatet skal være likt det jeg opprinnelig har sett
Selv om du fokuserer mye på din hjemlige natur i bildene dine, er du også glad i å reise, og har blant annet et arbeidsopphold i Fritz Thaulows atelier på Cité International des Arts i Paris bak deg. Hvordan påvirker utenlandsreisene dine de norske motivene?
Jeg finner ofte stor inspirasjon på reiser til utlandet, men inspirasjonen gir seg sjelden utslag i motiver hentet fra disse stedene. Snarere kan man finne en innflytelse i form av farger og komposisjoner. Jeg har også ofte stort utbytte av museumsbesøk, og gjerne til museer som viser andre ting enn ren billedkunst. Når jeg kommer jeg fra en reise, blir jeg ofte overrasket over hvordan inspirasjonen kommer til uttrykk; ofte blir det på en helt annerledes måte enn jeg hadde tenkt. Nå i mai skal jeg til Bretagne, som har et svært forskjellig kystlandskap fra det jeg er vant til, og det kan bli et spennende møte.
Hva er det viktigste for deg i arbeidet med et nytt bilde?
Jeg jobber mye med sterke farger, og er særlig opptatt av å få fargene til å klinge godt sammen. Et bilde handler om rytme, klang og komposisjon, og det største utfordringen er å få dette til å bli en fruktbar helhet. Jeg er også mye opptatt av selve tegningen. Tegningen er selve grunnlaget for alle bilder, og det opplever det som spesielt viktig i en tid da tegneferdighetene ofte kommer i bakgrunnen.
Du arbeider vekselsvis med maleri, akvarell, tegning og grafikk. Hvordan opplever du arbeidet med litografi?
For meg som maler er noe av utfordringen ved å arbeide med litografi at jeg må redusere antall farger. Det er også en erfaring som er nyttig når jeg så vender tilbake til maleriet, for det er viktig å ha en fokus i fargebruken. Når det er sagt, benytter jeg ofte mange farger også i grafikken, og i disse litografiene er det brukt åtte-ni forskjellige farger. Noe av det morsomste ved å drive med grafikk er samspillet med trykkeren. Jeg trykker litografiene mine hos Jøran Sørensen, som har litoverksted på Nøtterøy, og det å samarbeide med en så erfaren håndverker er alltid lærerikt. Trykkeren kan bidra med mye som har med teknikk å gjøre, og teknisk innsikt er utviklende også for den skapende prosessen
Tur i atelieret - Hvis jeg får til å berøre, har jeg gjort min oppgave
