Bjarne Melgaard - Jealous

Da utstillingen Jealous åpnet på Astrup Fearnley 21. januar var det så å si umulig for oss dødelige å få innpass på grunn av horver av mennesker som stimlet foran museet. Det er ingen tvil om at Norges kunstneriske rockestjerne og bad-ass, Bjarne Melgaard, er i byen.

Det norske og ukule
Astrup Fearnleys storsatsning denne våren er den store retrospektive utstillingen Jealous. Utstillingen presenterer kuratorenes utvalg av Melgaards arbeider helt fra begynnelsen av 90-tallet til i dag. Omviseren på Astrup Fearnley forteller i forbindelse med arbeidet Doubt - Scandinavian Painting at for Melgaard, som har levd størsteparten av sitt liv i utlandet, er det skandinaviske publikum det han ønsker - og frykter - mest. Melgaard har levd som en slags nomade og flyttet fra by til by, og fra forhold til forhold. Gjennomgående har han vært opptatt av hva som er konsensus i det norske samfunnet - og å bryte grenser. I installasjonen omkring Planet of the Apes har Melgaard benyttet seg av norske bondemøbler for å referere til den norske folkesjela, og for å bruke noe som på langt nær oppfattes som trendy. Han skal ha sagt: "Jeg vil ikke være trendy. Jeg vil ikke være en kul skater." Og i den forbindelse er det nærliggende å trekke inn en "ukul" og undertrykt gruppering han har tatt utgangspunkt i - nemlig black metalmiljøet. Dette er en musikksjanger som i utlandet oppfattes som ekstremt norsk. I en serie arbeider fra 2001 kombinerer han black metal motiver med en klar formal Munchreferanse. Både black metal og Edvard Munch er norske eksportvarer. Melgaard tar ofte utgangspunkt i de som av ulike grunner oppfattes som utskudd eller på ulike måter blir undertrykt i samfunnet. I Planet of the Apes kommer de undertrykte til makten på en svært aggressiv måte. Omviseren ved Astrup Fearnley trekker i den forbindelse en referanse til Melgaards aggressive form for homofili. Han ønsker å bli tatt alvorlig som homofil, men kan ikke identifisere seg med "Bjørn Sundquist-versjonen av en homofil som baker boller og er snill." (Omviserens ord.)

Seksuell subkultur
Det er interessant å oppleve Melgaards arbeider live og se utviklingen hans fra de tidligste tegningene, med nervøse og delikate streker, til de seneste arbeidene som er svært dramatiske både i innhold og formalt uttrykk. Maleriene er mektige, treffende og svært direkte med sterke farger, tykke malingsstreker direkte fra tuben, mye tekst og obskøniteter.
Det var nok mange som var spente på om "NAMBLA-bildene" ville bli representert på utstillingen. I kulturprogrammet Safari på NRK hisset programleder Jeanette Platou seg opp over det hun kalte - til Melgaards frustrasjon, pedofile bilder. Melgaard har tatt utgangspunkt i fotografier samlet av den amerikanske organisasjonen NAMBLA - North American Man Boy Love Assosiation. Disse har han i samarbeid med assistenter overført til store malerier. Omviseren påpeker at disse fotografiene er hentet fra kleskataloger osv. De er ikke fotografert av pedofile, men bladet er laget for det pedofile blikket. Tidligere var ikke NAMBLA på langt nær så uglesett som i dag. På 70-tallet var blant annet den amerikanske forfatteren Alan Ginsberg medlem av organisasjonen. Melgaard er opptatt av subkulturer. I neste utstilling skal han ta utgangspunkt i swingers klubben PlatoeŽs Retreat.

Selvbiografi
Omviseren på Astrup Fearnley trekker frem et interessant poeng ved Melgaards kunst, nemlig det selvbiografiske aspektet. Hva er selvopplevd og hva er fiktivt?
Melgaard bruker selvsagt en rekke referanser til sitt eget liv, ved å ta utgangspunkt i egne familiefotografier og å bruke sitt eget navn i mange av tekstene om er skrevet direkte på billedoverflatene. F.eks. "Why can't I stop having anonymous sex?". På et av arbeidene har han skrevet "Hello I am Bjarne Matisse". I forbindelse med det sistnevnte arbeidet verken avkrefter eller bekrefter Melgaard historien om at han dro til Barcelona for å onanere på Matisses grav.
I serien Chemical Diary forteller Melgaard en fiktiv historie om et svært destruktivt forhold mellom figurene Bjarne og Jean-Claude. Dette er en relasjon som er preget av makt - og dermed sadomasochisme. Men hvor mye av dette er rollespill? Som omviseren påpeker blir vi oppfordret på det sterkeste til å tenke selvbiografisk - og hvorfor blir vi det? Bør vi være skeptiske til hvor selvbiografiske disse arbeidene faktisk er siden Melgaard påpeker selvbiografiske referanser hele tiden? Melgaard er nok ytterst klar over hvilken rolle han spiller og hvilke masker han ikler seg. Jealous er å se på Astrup Fearnley i tidsrommet fra 21. januar til 25. april.